Sigrids studentguide for Trondheim

Fem enkle steg til matredding

Som barn blir vi fortalt at vi skal tenkte på de fattige barna som ikke har mat når vi forsmår potetrestene på middagsfatet, men som tenåringer, studenter og voksne må vi tenkte enda lengre. Matsvinn fører til fattigdom, avskoging, CO2- og metangassutslipp, vannmangel og nedbryting av det biologiske mangfoldet. Det er selve livsgrunnlaget vårt som rammes, og tallene er skremmende:

• Hver 48. time forsvinner skog på størrelse med byen New York. Matproduksjon, derfor også matsvinn, er den største medvirkende årsaken til avskoging.

• 11,4% av verdens energiforbruk går til produksjon av mat som kastes.

• Med dagens forbruk vil vannbehovet være 40% høyere enn verdens vannforsyninger i 2030. Jordbrukssektoren, hvor matsvinn kommer fra, står for 70% av ferskvannsforbruk og 95% av det totale vannforbruket.

• Matsvinn koster verden 1500 milliarder dollar hvert år.

• De 1,3 gigatonnene spiselig mat som kastes årlig utgjør et utslipp av 3,3 gigatonn CO2-ekvivalenter i året (arealbruksendringer er ikke betraktet i dette tallet).

(All fakta over er fra Too Good to Go sine nettsider)

Heldigvis finnes også gode løsninger. Bakverket vi nyter i kollektivet har vi kjøpt med Too Good To Go. Boller, croissanter og bagetter som egentlig skulle kastes, blir nå heller spist av oss til en billig penge. Det er et lite bidrag, men mange små bidrag er viktige i alle store kamper. De følgende fem stegene til matredding er hentet fra min egen lomme, basert på et lite budsjett og en travel studenthverdag.

1. Redd mat fra å bli kastet

Det første steget i kampen mot matsvinn er å lokalisere hvor mat kastes. På jakten bruker jeg Too Good To Go, gratiskjøleskaper og dumpster diving. Det enkleste er imidlertid å begynne med seg selv. I Norge kommer faktisk 58% av matsvinnet fra husholdningen. Vi må kaste mindre mat hjemme, derfor må vi lære oss å bruke opp maten i kjøleskapet og selv vurdere holdbarheten på utgåtte varer.

I Trondheim er vi velsignet med flere gratiskjøleskap. Etter to år i byen har jeg klart å lokalisere fire stykker: gratiskjøleskapene på Svartlamoen og utenfor Stammen café og bar, Ila freefridge og Arne på Gløshaugen. Disse fylles stadig med gratis mat som ellers ville blitt kastet. Kunsten er å vite når kjøleskapene fylles og triks for hvordan man bruker litt sliten mat. De to sistnevnte gratiskjøleskapene kan følges på Facebook.

Jeg elsker å bruke gratiskjøleskapene, og har i tillegg sansen for (forsvarlig) dumpster diving. Disse alternativene vet jeg likevel kan være litt skumle for mange. Begge er tillitsbasert og avhengig av at man selv klarer å bedømme om maten fremdeles kan spises. Dessuten er det langt fra all matsvinn som kan reddes på denne måten. Derfor er Too Good To Go en ypperlig løsning! Appen har hjulpet meg å redde mat på en enklere og mer forutsigbar måte enn dumpster diving og bruk av gratiskjøleskapene.

I sin spede begynnelse kjempet appens brukere om den ene pose med boller fra den lokale bakeren. Nå er det flust av muligheter til å få seg et billig og digg måltid. Mange av Trondheims lokale restauranter, hoteller, cateringsselskaper, kafeer, kiosker og bakerier tilbyr overskuddsmat på appen. De vet at det kastes mye mat på arbeidsplassene, og har sett hvordan dette kan unngås med Too Good To Go. Appen skaper vinn-vinn-situasjoner, da mat reddes fra kasting, samtidig som vi får mulighet til å spise lekker mat til svært reduserte priser.

Last ned appen her!

Så; neste gang du får lyst på en sandwich fra Starbucks eller sushi fra Sushi Bar, hvorfor ikke sjekke om det ligger noe på Too Good To Go-appen? Appen har den siste tiden har fått en rekke funksjoner som gjør matredding enklere. En av dem er kartfunksjonen, som viser posisjonene til spisestedene og er smart for å finne de nærmeste mulighetene i en travel hverdag. Det finnes nå også filtre som lar deg filtrere vegetar, vegansk, brød, bakervarer, dagligvarer og måltider. Sistnevnte er blant annet smooth for å sikre at det ikke blir boller til middag!

2. Match mat og formål

Uansett hvor du redder maten er det viktig å finne måter å bruke den på. Bakevarer er det veldig enkelt å få tak i, men min erfaring er at brød fra gratiskjøleskap, bakerst i brødboksen og i Too Good To Go-pakkene kan være noe tørre. Her er toastmaskinen en helt! Eller i vårt hjem: vaffeljernet. Dette gjelder ikke bare for brød – vi lager vaffelboller, vaffeltoast, vaffelpølser, vaffelomelett, og i det hele tatt det som kan brukes for å gjøre maten digg igjen.

3. Bruk det du har

For meg har ikke råtten mat i kjøleskapet vært et problem. Dette skyldes en viktig ting: jeg lager mat basert på hva jeg har, i stedet for å kjøpe nytt basert på hva jeg skal lage. Dette konseptet er enda viktigere når man henter mat fra Too Good To Go eller gratiskjøleskap, fordi må man jobbe med det man får. Det beste er: i mange tilfeller vil man oppdage nye «retter» og smaker, slik at mat blir enda mer gøy!

Ender jeg opp med litt av hvert som egentlig ikke hører sammen, elsker jeg å lage gryter eller buddha bowls. Sistnevnte er en slags «alt-mulig-skål» med forskjellige smaker.

4. Frys

Ender man opp med mye rester eller reddet mat kan det være vanskelig å spise alt på en gang. I disse tilfellene er fryseren neste steg. Kutt brød i skiver og grønnsaker i terninger og legg det i fryseren. En del mat, for eksempel bønner og kjøtt, er imidlertid enklest å fryse som de er.

5. Plant

Dyrking oppdaget jeg selv for under et år siden og jeg elsker det! Denne kunnskapen har dessverre ikke mange i min generasjon lært nok om i barndommen. Men det er aldri for sent å lære noe nytt! Jeg anbefaler nybegynnere å starte med å plante hvitløk og vårløk – de er enkle å gro og gir raske resultater. Neste gang du har brukt opp, for eksempel, en vårløk: legg roten i vann i et par dager. Deretter planter du den i jord og venter på at nye skudd vokser. Gi den vann og kjærlighet, og du har evig vårløk rett fra kjøkkenbenken.

Matkasting er ikke et tulleproblem. Store aktører synder, men det er viktig at vi begynner med oss selv. I Norge kommer faktisk 58% av matsvinnet fra husholdningen. (https://www.matvett.no/bransje/tall-og-fakta) Vi må kaste mindre mat hjemme, derfor må vi lære oss å bruke opp maten i kjøleskapet og selv vurdere holdbarheten på utgåtte varer. Videre må vi utforske mulighetene til matredding når vi kan, spesielt når de er så enkle og gode som Too Good To Go.

Sigrid Eliassen Sand

Student ved NTNU Fornybar Energi

__

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat for Too Good To Go har de unge et mindre bevisst forhold til matkasting. Det må vi gjøre noe med, sier Karen Elene Thorsen/@fattigstudent i sitt gjesteinnlegg.

Student i Oslo? Les Matildes guide for matredding i hovedstaden!

Martin Skadals guide for matredding i Bergen kan leses her!