Unge er minst opptatt av matkastingUnge er minst opptatt av matkasting
Personer i aldersgruppen 18 til 25 år er ikke like opptatt av matkasting som resten av befolkningen, ifølge en undersøkelse. Samtidig kan de skilte med positive holdningsendringer den siste tiden.
Undersøkelsen er gjennomført av Norstat på vegne av Too Good To Go blant 1061 respondenter på landsbasis. Blant annet ser den nærmere på om koronakrisen har påvirket nordmenns matvaner og holdninger til mat. Her kan du lese vår rapport basert på undersøkelsen.
Mer likegyldige enn de eldre
«I hvilken grad har du et bevisst forhold til det å kaste mat?», var spørsmålet som ble stilt. Mens 40 prosent av befolkningen som helhet svarer «i stor grad», gjelder dette 25 prosent av personer i aldersgruppen 18 til 25 år. Det er også en større andel av unge som stiller seg nøytrale til spørsmålet enn de øvrige respondentene.
– Det er jo litt bekymringsfullt at de unge skiller seg ut i negativ forstand. De representerer fremtiden, og vi er avhengig av å få dem med oss hvis vi skal klare å få bukt med matsvinnet. Men som ung er det kanskje en del verdier som ikke har satt seg ordentlig ennå, sier Lene Kallum, kommunikasjonsrådgiver i Too Good To Go.
Ikke så vant til å bruke penger på mat
– Man skulle kanskje trodd at unge var mer bevisste på matkasting enn det som kommer frem her, sier Mette Havre, leder i Spis opp maten.
– De har blant annet dårligere økonomi enn eldre aldersgrupper, og vi vet at det er mye penger å spare på å bruke opp rester og ha et mer oppmerksomt handlemønster. Samtidig har de bodd hos foresatte mesteparten av livet og ikke vært så vant til å bruke penger på mat, sier hun.
Positive holdningsendringer
Funnene viser imidlertid at de unge kaster mindre mat enn før koronakrisen, noe som er tilfelle for rundt 1 av 5. Det er på nivå med landssnittet.
Og det er flere lyspunkter, skal vi tro funnene. Nordmenn verdsetter mat høyere enn før og har fått økt respekt for dem som jobber med å skaffe oss mat – og det er litt flere unge som har opplevd positive holdningsendringer sammenlignet med resten av respondentene.
Ett av de mest oppløftende funnene er at 78 prosent av de unge er blitt mer bevisste på at handlinger de gjør som enkeltperson er viktige for å løse store kriser på samfunnsnivå. Landssnittet ligger på 70 prosent.
– Det lover godt for bekjempelsen av matsvinn, hvor den negative utviklingen først kan snu hvis forbrukerne også bidrar. Det hjelper for eksempel å planlegge innkjøp, ikke handle mer enn man klarer å spise opp og se potensialet i rester og mat som er i ferd med å gå ut på dato, sier Kallum.
Det er også en overvekt av unge som mener de er blitt flinkere til å lage mat den siste tiden; 36 prosent mot landssnittet på 24 prosent.
FUNN OM DE UNGE (18– 25 år):
I hvilken grad har du et bevisst forhold til det å kaste mat?
I stor grad: 40 % (25 %)
I ganske stor grad: 46 % (54 %)
Nøytral: 10 % (18 %)
I mindre grad: 2 % (3 %)
I liten grad: 1 % (1 %)
Her presenteres landssnittet og prosentandelen blant de yngste respondentene i parentes.
Kilde: Norstat for Too Good To Go
TIPS FOR Å UNNGÅ MATSVINN:
1. Lag matbudsjett
2. Lag handleliste
3. Ikke kjøp mer enn du klarer å spise
4. Få oversikt over hva slags mat du kaster
5. Se, lukt og smak før du kaster varer
6. Vær kreativ med restene
7. Avkjøl middagsrester raskt, putt i tett boks og sett kaldt
8. Kjøp nedsatte varer og datovarer
9. Ha en «spis snart»-hylle i kjøleskapet
10. Spør om doggybag på restaurant
Kilde: Too Good To Go
Om undersøkelsen
Gjennomført av Norstat på vegne av Too Good To Go i mai 2020. Landsdekkende webundersøkelse blant 1061 respondenter, gjennomført på e-post. Rullerende svaralternativer og mulighet for å gi flere enn ett svar der det er naturlig. Spørsmål relatert til matvaner og holdninger til mat, med spesielt fokus på koronakrisen.
Del dette