PRESSEMELDINGERUng med stramt budsjett: Slik sparer du penger ved å unngå matsvinn

Nyutdannet med dårlig råd? Beskjeden studentøkonomi? Ved å endre forbruksvaner og få et mer bevisst forhold til matsvinn, er det mye å spare, ifølge Nordea og Too Good to Go. 

Tipsene kan komme godt med, skal vi tro en undersøkelse som Norstat har gjort for Too Good To Go, hvor det kommer frem at personer i aldergruppen 18 til 25 år har måttet gjøre større kutt i matbudsjettet enn resten av befolkningen som følge av koronakrisen. 26 % av de unge har fått et lavere matbudsjett, mot 18 % av landssnittet.

Samtidig viser funnene at det er de yngste respondentene som er minst bevisste på matkasting. Undersøkelsen er gjennomført blant 1061 respondenter på landsbasis.

Planlegg handleturene og hold orden i kjøleskapet
Dårlig tid, kaos i kjøleskapet og impulsive turer til matbutikken øker sjansen for matsvinn, ifølge Kallum.

– I tillegg blir det dyrt. Med noen små grep og kanskje en tilvenningsperiode, vil du oppleve at du får bedre måltidsrutiner, spiser sunnere og sparer mye penger hver måned, sier hun.

– Få oversikt over hvilke varer du har allerede, lag handleliste og begrens antall turer til butikken. Bor man i kollektiv kan det være lurt å reservere én hylle til hver i kjøleskapet og bruke en felles boks til mat som snart går ut på dato. Da vet dere hva som må spises først, og dere unngår å kaste mat. Dessuten kan man lage masse godt av rester, sier Kallum.

Forbrukerøkonom: Kan spare tusenvis av kroner
Ifølge forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea kan man spare flere tusenlapper i året på å endre forbruksmønster.

– Forestill deg at du kjøper kafélunsj eller take away tre ganger i uka. Det går lett med en hundrings hver gang, noe som tilsvarer 1200 kroner i måneden, eller 14.400 kroner i året. Med en stram økonomi og et matbudsjett som kanskje bare ligger på 2500 kroner i måneden, sier det seg selv at det ikke er så mye igjen til dagligvarer, sier hun.

– Det krever disiplin å endre vaner, men det tjener både lommeboka og miljøet på. Begynn med å planlegge innkjøpene, lag matpakke og bestem deg for å lage middag selv. Det er også mye penger å spare på å gå på skattejakt etter nedprisede datovarer og å redde overskuddsvarer. Dette kan du ofte få til én tredjedel av fullpris, sier Incedursun, som også råder de unge til å lage et matbudsjett og følge med i nettbanken på hvor mye penger de bruker på mat.

De unge må med
Kallum trekker videre frem viktigheten av å få med de unge i arbeidet med å bekjempe matsvinn.

– I Norge kaster vi 390.000 tonn med mat hvert år, og forbrukere står for seksti prosent av det kartlagte svinnet. Samtidig har Norge et mål om å halvere matsvinnet sitt innen 2030. For å klare dette er vi nødt til å få med oss forbrukerne. Ikke minst gjelder dette de unge, siden de representerer fremtiden og undersøkelser viser at de er mindre oppmerksomme på matsvinn enn resten av befolkningen, sier hun.

Tips til de unge:

1. Lag et matbudsjett og forsøk å holde deg til det. Kanskje har du bare to-tre tusenlapper å bruke på mat i måneden.

2. Planlegg innkjøpene. Sjekk hva du har i kjøleskapet, lag handleliste og bestem deg for hva du vil bruke matbudsjettet på.

3. La dagligvarer spille hovedrollen i kostholdet, og ha oversikt over prisforskjeller. Pasta, brød, ris, gulrøtter, potet, selleri, løk og bokstomater er eksempler på rimelige basisvarer som du kan gjøre mye med. Husk at skeive gulrøtter og skrukkete poteter smaker like godt som de «perfekte» versjonene av disse, og det hender de er priset lavere.

4. Gjør det til en vane å lage matpakke og middag nesten hver dag. Unn deg en tur på kafé og restaurant en gang iblant, men det blir fort dyrt hvis du bruker en hundrings på dette flere ganger i uka. Spør om «doggybag» hvis du spiser ute og det er rester igjen.

5. Ikke vær skrubbsulten når du går i butikken. Da er det lett å kjøpe for mye mat.

6. Let deg frem til nedprisede datovarer og frukt og grønt i butikken, og last ned Too Good To Go-appen for å redde rabattert overskuddsmat fra butikker, hoteller, bakerier og spisesteder.

7. Datoskrekk? Det er det ingen grunn til. Se, lukt og smak før du kaster mat. Ta en titt på Matvetts brukopp-leksikon hvis du er i tvil.

8. Bruk opp restene du har i kjøleskapet før du kjøper ny mat. Rester egner seg blant annet til pasta, stekt ris, omelett og suppe. Sjekk @spisoppmaten, @fattigstudent @middagfor25kr og @toogoodtogo.no på Instagram for inspirasjon. Husk at en del rester bør avkjøles raskt og oppbevares i tette bokser.

9. Bor du i kollektiv kan det være lurt å ha én hylle i kjøleskapet hver, og ha en felles boks for mat som snart går ut på dato.

10. Fått med litt mat hjemmefra? Putt det i fryseren hvis ikke du klarer å spise opp alt med én gang. Det gjelder så klart andre varer også. Gleden er stor når du oppdager kanelboller, lasagne eller rester av en gryterett som du kanskje hadde glemt.

Kilder: Nordea, Matvett og Too Good To Go

FUNN OM DE UNGE:

Her presenteres landssnittet og prosentandelen blant de unge i parentes:

I hvilken grad har du et bevisst forhold til det å kaste mat?

I stor grad: 40 % (25 %)
I ganske stor grad: 46 % (54 %)
Nøytral: 10 % (18 %)
I mindre grad: 2 % (3 %)
I liten grad: 1 % (1 %)

Hvordan er matbudsjettet ditt nå, sammenlignet med før koronakrisen?

Høyere: 15 % (17 %)
Lavere: 18 % (26 %)
Som før: 63 % (50 %)
Usikker: 5 % (7 %)

Om undersøkelsen
Gjennomført av Norstat på vegne av Too Good To Go i mai 2020. Landsdekkende webundersøkelse blant 1061 respondenter, gjennomført på e-post. Rullerende svaralternativer og mulighet for å gi flere enn ett svar der det er naturlig. Spørsmål relatert til matvaner og holdninger til mat, med spesielt fokus på koronakrisen.