OM MATSVINNHvilken innvirkning har matsvinn på miljøet?
Matsvinn er svært skadelig for miljøet og klimaet, fordi det slipper ut klimagasser gjennom hele forsyningskjeden fra jord til bord. Dette inkluderer utslipp fra avfallshåndtering, for eksempel på søppelfyllinger. I tillegg brukes verdifulle ressurser som vann og landområder unødvendig til å produsere bortkastet mat.
Matsvinn står for 10 prosent av de globale klimagassutslippene og legger beslag på 25 prosent av alle ferskvannsressurser (WWF,2024).
Hvordan påvirker matsvinn klimaet og miljøet?
Klima er omgivelsene rundt oss, inkludert regn- og værmønstre, temperatur, luftfuktighet osv. Alt dette påvirkes av klimagasser som slippes ut i atmosfæren, binder varme og varmer opp planeten.
Når vi snakker om miljø, tenker vi på økosystemer, biologisk mangfold og naturlige prosesser rundt oss.
Maten har en lang reise fra jord til bord. Og hvert trinn påvirker både klimaet og miljøet. Matsvinn har altså et enormt miljøavtrykk, på grunn av klimagassutslipp, arealbruk og vannforbruk i forbindelse med produksjon.
Et eksempel: skogsområder blir omgjort til dyrket mark, noe som frigjør karbon som har vært lagret i trærne. Disse arealene må også vannes, noe som gjør dem uegnet som habitat for mange andre arter. Drivstoff som brukes i maskinene på jordet og til å distribuere maten til supermarkeder og hjem, slipper også ut klimagassser. Mange land bruker også fossilt brennstoff til å generere elektrisitet, som blant annet brukes til holde mat kjølig under transport og til å kjøle ned og tilberede maten hjemme. Mat som havner på søppelfyllinger, slipper ut metan.
Dette betyr at når vi kaster mat er det ikke bare maten vi har foran oss som går til spille, men også alle ressursene og utslippene som følger med.
Hvis vi slutter å kaste mat, kan vi unngå enorme mengder klimagassutslipp og unødig bruk av land og vann.
VI VET ATVED Å UNNGÅ AT ETT MÅLTID* GÅR TIL SPILLE, UNNGÅR VI
*Ett måltid = 1 forundringspose = 1 kg mat
2,7 KGCO2e-utslipp unngås
for hver forundringspose som reddes
2,8 M²Unødvendig årlig arealbruk
810 LITERunødvendig vannforbruk
Påvirkning på klimaendringene
Rundt 30 % av verdens totale energiforbruk brukes i matvaresektoren (FAO, 2011). Energi brukes til å frakte maten fra gårdene til produksjonsanleggene og produsentene, og videre til hjemmene våre. I denne sammenhengen refererer energi til drivstoffet som brukes til maskiner og transport gjennom hele forsyningskjeden, samt strøm til lagring i kjøleskap og brensel til matlaging hjemme.
Tap av leveområder
Halvparten av verdens beboelige landområder brukes til jordbruk, og produksjonen av mat som går til spille legger beslag på 30 % av alt jordbruksareal. Dette er større enn Kina og like stort som Canada og India til sammen (1,4 milliarder hektar land, eller 11,5 % av alt land) (FAO, 2013).
Arealer som brukes til jordbruk, for eksempel gressletter eller dyrket mark, er ikke egnet som leveområder for mange arter, truer det biologiske mangfoldet og forringer jordkvaliteten.
BRUK AV FERSKVANN
Bare 3 % av jordens vann er ferskvann, og bare 1 % av dette kan brukes av mennesker, mens resten er fanget i for eksempel isbreer (NASA, 2014).
70 % av ferskvannet vårt brukes til jordbruk, og hele 25 % av alt tilgjengelig ferskvann brukes til vanning og matproduksjon som går til spille. Dette tilsvarer vannmengden i Genèvesjøen tre ganger hvert år (FAO, 2013).
Bruk av ferskvann til vanning av jordbruksland utarmer grunnvannsmagasiner, skader plante- og dyrearter og påvirker det biologiske mangfoldet.
Begynn å redde mat i dag
Appen vår er verdens største markedsplass for overskuddsmat. Vi hjelper brukerne med å redde god mat fra å gå til spille, til priser som gir god verdi for pengene i lokale butikker og restauranter.
Too Good To Go Blogg
Benedictes #SnackHacks
januar 17, 2020
Benedicte elsker å lage mat, prøve nye oppskrifter og virkelig utnytte råvarene, og har særlig forkjærlighet for sprø mat, eksempelvis chips, noe jeg unner m...
La oss passe på at all den gode julematen havner i magen! Her er ekspertenes beste matreddertips for jula.Ekspertenes matreddertips for julen
desember 2, 2019
La oss passe på at all den gode julematen havner i magen! Her er ekspertenes beste matreddertips for jula.
Slik redder du tørt brød
november 20, 2019
Visste du at brød er noe av det vi kaster aller mest av? Heldigvis finnes det noen enkle triks for å få brødet til å holde seg ferskt lengst mulig. Og hvis b...
Bruk opp gresskaret!
oktober 17, 2019
Halloween har, enten man liker det eller ikke, blitt en årlig tradisjon i store deler av verden. Familiens yngste kler seg ut som miniversjoner av skumle spø...
Hvorfor truer matsvinn regnskogen?
september 6, 2019
Det har tatt hundre millioner år å bygge opp verdens regnskoger. Men i løpet av de siste 70 årene har mennesker ødelagt halvparten av disse verdifulle område...
Kortreist mat: Spis deg gjennom høsten!
august 28, 2019
Høsten er høysesong for kortreist mat i Norge. Poteter, epler, plommer, gulrøtter, kål, sopp og et stort utvalg annen digg frukt og grønt er i sesong nå. Og ...
Visste du at det kastes 140 000 bananer i Norge - hver dag?Redd en singel banan!
juli 8, 2019
Visste du at det kastes 140 000 bananer i Norge - hver dag?
Ti tips for å bli en matredder
april 9, 2019
Er du en matredder? Hvis ikke er det på tide å bli en! Bare i Norge kaster vi over 390 000 tonn med spiselig mat hvert eneste år. Ved å sørge for å spise opp...