OM MATSVINNHvilken innvirkning har matsvinn på miljøet?
Matsvinn er svært skadelig for miljøet og klimaet, fordi det slipper ut klimagasser gjennom hele forsyningskjeden fra jord til bord. Dette inkluderer utslipp fra avfallshåndtering, for eksempel på søppelfyllinger. I tillegg brukes verdifulle ressurser som vann og landområder unødvendig til å produsere bortkastet mat.
Matsvinn står for 10 prosent av de globale klimagassutslippene og legger beslag på 25 prosent av alle ferskvannsressurser.
Hvordan påvirker matsvinn klimaet og miljøet?
Klima er omgivelsene rundt oss, inkludert regn- og værmønstre, temperatur, luftfuktighet osv. Alt dette påvirkes av klimagasser som slippes ut i atmosfæren, binder varme og varmer opp planeten.
Når vi snakker om miljø, tenker vi på økosystemer, biologisk mangfold og naturlige prosesser rundt oss.
Maten har en lang reise fra jord til bord. Og hvert trinn påvirker både klimaet og miljøet. Matsvinn har altså et enormt miljøavtrykk, på grunn av klimagassutslipp, arealbruk og vannforbruk i forbindelse med produksjon.
Et eksempel: skogsområder blir omgjort til dyrket mark, noe som frigjør karbon som har vært lagret i trærne. Disse arealene må også vannes, noe som gjør dem uegnet som habitat for mange andre arter. Drivstoff som brukes i maskinene på jordet og til å distribuere maten til supermarkeder og hjem, slipper også ut klimagassser. Mange land bruker også fossilt brennstoff til å generere elektrisitet, som blant annet brukes til holde mat kjølig under transport og til å kjøle ned og tilberede maten hjemme. Mat som havner på søppelfyllinger, slipper ut metan.
Dette betyr at når vi kaster mat er det ikke bare maten vi har foran oss som går til spille, men også alle ressursene og utslippene som følger med.
Hvis vi slutter å kaste mat, kan vi unngå enorme mengder klimagassutslipp og unødig bruk av land og vann.
VI VET ATVED Å UNNGÅ AT ETT MÅLTID* GÅR TIL SPILLE, UNNGÅR VI
*Ett måltid = 1 forundringspose = 1 kg mat
2,7 KGCO2e-utslipp unngås
for hver forundringspose som reddes
2,8 M²Unødvendig årlig arealbruk
810 LITERunødvendig vannforbruk
Påvirkning på klimaendringene
Rundt 30 % av verdens totale energiforbruk brukes i matvaresektoren (FAO, 2011). Energi brukes til å frakte maten fra gårdene til produksjonsanleggene og produsentene, og videre til hjemmene våre. I denne sammenhengen refererer energi til drivstoffet som brukes til maskiner og transport gjennom hele forsyningskjeden, samt strøm til lagring i kjøleskap og brensel til matlaging hjemme.
Tap av leveområder
Halvparten av verdens beboelige landområder brukes til jordbruk, og produksjonen av mat som går til spille legger beslag på 30 % av alt jordbruksareal. Dette er større enn Kina og like stort som Canada og India til sammen (1,4 milliarder hektar land, eller 11,5 % av alt land) (FAO, 2013).
Arealer som brukes til jordbruk, for eksempel gressletter eller dyrket mark, er ikke egnet som leveområder for mange arter, truer det biologiske mangfoldet og forringer jordkvaliteten.
BRUK AV FERSKVANN
Bare 3 % av jordens vann er ferskvann, og bare 1 % av dette kan brukes av mennesker, mens resten er fanget i for eksempel isbreer (NASA, 2014).
70 % av ferskvannet vårt brukes til jordbruk, og hele 25 % av alt tilgjengelig ferskvann brukes til vanning og matproduksjon som går til spille. Dette tilsvarer vannmengden i Genèvesjøen tre ganger hvert år (FAO, 2013).
Bruk av ferskvann til vanning av jordbruksland utarmer grunnvannsmagasiner, skader plante- og dyrearter og påvirker det biologiske mangfoldet.
Begynn å redde mat i dag
Appen vår er verdens største markedsplass for overskuddsmat. Vi hjelper brukerne med å redde god mat fra å gå til spille, til priser som gir god verdi for pengene i lokale butikker og restauranter.
Too Good To Go Blogg
Too Good To Go BlogTa et steg for miljøet med Too Good To Go
september 29, 2024
I dag er det den internasjonale dagen mot matsvinn, og derfor feirer vi forskjellen vi har utgjort i sammen. Vi er mange som går inn for et bedre miljø: Hele...
MatredderukenSteg 7: Lær mer om matsvinn
september 28, 2024
I dag er den internasjonale dagen mot matsvinn. Vi har samlet noen gode ressurser du kan bruke for å lære mer om matsvinn og bli en mester på matredding! Vi...
MatredderukenSteg 6: Se – lukt – smak
september 27, 2024
I dag skal vi kurere datoskrekk. Synet, luktesansen og smakssansen kan hjelpe deg langt på vei mot en hverdag med mindre matsvinn. Å forstå datomerkingen ka...
MatredderukenSteg 5: Bli venn med fryseren
september 26, 2024
Vet du hva du har i fryseren? Fryseren kan være din beste venn når det kommer til matredding. Her får du noen triks for å styrke vennskapet! Fryseren er at...